Norske teknologimiljøer er spydspisser i å finne nye og avanserte løsninger. Norske bønder er ivrig etter å ta i bruk ny teknologi. For tredje året på rad arrangerer vi derfor konferansen LandTek slik at teknologer og bønder kan finne sammen for å gjøre norsk matproduksjon enda mer konkurransedyktig og klimavennlig.

Klimaendringene blir av stadig flere pekt på som vår tids største utfordring. Alle må bidra for å hindre at klimakrisen blir så mild som overhodet mulig. Globalt står jordbruket for 14,5 prosent av klimagassutslippene. I Norge har jordbrukets organisasjoner blitt enige med regjeringen om å kutte 5 millioner CO2 ekvivalenter innen 2030.

På LandTek 2019 vil du få se at nullutslippsgården kan være nærmere enn mange tror. Mye av teknologien er allerede her eller er under utvikling. Det er meget stilig at norske selskaper er langt fremme i dette teknologiløpet. Og minst like gledelig er det å se at norske bønder mer enn gjerne tester ut disse lavutslippsløsningene.

Metan er den største utslippskilden fra landbruket. I norsk jordbruk foregår det mye spennende forskning på hvordan redusere klimagassutslippene fra drøvtyggerne, kua og sauen. Samtidig skjer det mye spennende på bruken av husdyrgjødsel og biokull. Løsningene du får høre om på LandTek 2019 er rullet ut på norske gårdsbruk, og når disse løsningen har tatt av internasjonalt, da kan vi virkelig slå oss på brystet å si at vi har gjort en forskjell til klimaets beste.

Teknologiskiftet i resten av næringslivet treffer definitivt norsk jordbruk

Industri 4.0, digitalisering, automasjon, kunstig intelligens, maskinlæring og robotisering er buzzwords som svirrer rundt i norsk næringsliv. Men viktigere er at dette er mer enn moteord – vi er sannsynligvis på vei inn i en ny epoke industrielt. Muligheten vi nå har til å samle enorme datamengder gjennom både avanserte, men og enkle billige sensorer, for så å lagre disse dataene i skyen er et av kjennetegnene for denne tidsalderen. Kunstig intelligens og maskinlæring gjør det mulig å få vettuge resultater av dataene.

Årets vinner av Norsk Landbrukssamvirkes innovasjonspris Mimiro er muligens det beste eksempelet på denne utviklingen er så absolutt norsk jordbruk en del av. Mimiro skal i første omgang gi norske bønder bedre beslutningsstøtte. Fungerer denne dataplattformen for norske bønder, er det lite som tilsier at det ikke også skal fungere i utlandet. Meg bekjent er det ingen andre plattformer utenfor Norge som per i dag kan levere det Mimiro kan.

Robotene inntar snart jordet for fullt

Roboten er snart på vei ut på jordet. Thorvald, vår lille kjenning fra Ås, er kanskje den vi kjenner best. NMBU og gjengen i Saga Robotics mangler ikke konkurrenter i utlandet. Men trolig er det få andre som har kommet noe særlig lengre enn dem som står bak Thorvald. Det er rett og slett imponerende.

I år har det blitt gjennomført høsting av gress med Thorvald. Roboten har fått påmontert en liten slåmaskin og blitt sendt ut for å slå gress. Det lar seg gjøre! Ennå gjenstår mye forskning og testing før traktoren og rundballpresseren eventuelt blir erstattet med autonome roboter. Men det kan skje om ikke hinsides mange år. Hadde du spurt meg om det spørsmålet for fem år siden, er jeg rimelig sikker på at jeg hadde svart nei, ganske så tvert. Teknologien endrer seg kjapt. Utvilsomt.

LandTek Investments er årets nyvinning

Nytt av året er LandTek Investments. Mange oppstartsselskaper har utfordringer med å skaffe nok kapital. Investorene står ennå ikke kø for å investere i norske AgriTech-selskaper. Jeg tror mye av forklaringen er at investorene rett og slett ikke er blitt klar over potensiale som her finnes. Spør du meg, er potensialet i norsk AgriTech stort om dagen. Utvilsomt mange spennende selskaper. Tar du turen til Storo i slutten av oktober, har du også sjansen til å bli bedre kjent med dem.

Håper vi ses både på LandTek 2019 og LandTek investments!

Åge Klepp,
Fagsjef for forskning og innovasjon i Norsk Landbrukssamvirke og programkomitéleder for LandTek2019