Jens Glad Balchen – Alltid rabiat

Han er kybernetikkens far i Norge, er mannen bak dynamisk posisjonering for skip, er halehelt hos Norwegian og grunnla i 1958 det som i dag er blitt til NFEA. Boken om Jens Glad Balchen er her!

Alltid rabiat – Jens Glad Balchen og den kybernetiske tenkemåten ble lansert i Trondheim 21. november. Over 300 personer var tilstede på boklanseringen, deriblant undertegnede  samt æresmedlem i NFEA og tidligere administrerende direktør i NFA, Lars Annfinn Ekornsæter. Han var ikke det eneste æresmedlemmet i foreningen som ville få med seg denne begivenheten. Også Steinar Sælid (Prediktor AS) og Magne Fjeld var blant våre æresmedlemmer i salen. Det var Institutt for teknisk kybernetikk ved NTNU som inviterte til boklanseringen, som fant sted på Clarion Hotel & Congress i Trondheim. Arrangementet var kun for spesielt inviterte, dvs. instituttets ansatte og studenter, spesielt inviterte fra NTNU, SINTEF og norsk næringsliv, samt bidragsytere til boka og journalister.

Tidligere NFA-direktør og æresmedlem i NFEA, Lars Annfinn Ekornsæter (t.v) og Morten Breivik som er leder av Institutt for teknisk kybernetikk ved NTNU.
Tidligere NFA-direktør og æresmedlem i NFEA, Lars Annfinn Ekornsæter (t.v) og Morten Breivik som er leder av Institutt for teknisk kybernetikk ved NTNU.

Siden 2014 har historikeren Gard Paulsen jobbet med en omfattende bok som tar for seg livet til Jens Glad Balchen, den legendariske ingeniøren og forskeren som grunnla NTNUs Institutt for teknisk kybernetikk og regnes som kybernetikkens far i Norge.

Boka vever sammen Balchens liv med utviklingen av den kybernetiske tenkemåten, automatisering i alle dets former, instituttets historie, norsk industrihistorie og internasjonal vitenskapshistorie. Som Balchen selv sa det: «Ingen mennesker er tjent med slavearbeid. Automatisér det bort!»

Kybografi mer enn biografi

– Boken er ikke en tradisjonell biografi, mer en «kybografi», forteller forfatter Gard Paulsen. På mange måter har han dermed funnet opp et nytt litterært begrep, som mange kybernetikere kanskje allerede skjønner meningen med: En «kybografi» er en biografi inspirert av kybernetikk. – Den handler om Balchen, faget hans, samtiden og hvordan disse elementene er koblet sammen i en slags sløyfe, forklarer Paulsen. Akkurat som en i et kybernetisk system.

Boken er et initiativ fra Morten Breivik, leder ved Institutt for teknisk kybernetikk ved NTNU. NFEA (den gang NFA) var en av de første bidragsyterne til boken, med et økonomisk tilskudd på kr 50.000. Nå fem år senere er boken ferdig.

Den to timer lange boklanseringen ble stødig ledet av Morten Breivik. Prorektor ved NTNU, medlem av bokkomiteen og professor i teknisk kybernetikk, Bjarne Foss, gav oss noen tanker og refleksjoner rundt bokas innhold. Deretter ble boken presentert av forfatter og historiker Gard Paulsen. Lanseringen ble avsluttet med kommentarer og diskusjon rundt boka.

Forfatter Gard Paulsen under presentasjonen av boken Alltid Rabiat
Forfatter Gard Paulsen under presentasjonen av boken Alltid Rabiat

Jens Glad Balchen var en ildfull og engasjert professor, ingeniør, forsker, underviser, veileder, formidler, nettverksbygger, organisator og entreprenør som skapte et mer høyteknologisk Norge. Hans metode var å tenke kybernetisk.

– Som fagområde innebærer kybernetikken generelle prinsipper for regulering og kommunikasjon, uavhengig av om dette foregår i maskiner eller i levende vesener, forklarer forfatter Gard Paulsen, som er teknologi- og vitenskapshistoriker ved NTNU. – Fagområdet ble etablert kort tid etter andre verdenskrig og fikk mye oppmerksomhet. En tid var faget virkelig på toppen av vitenskapens «hitlister».

Kybernetikkens inntog i Norge

Kybernetikkens opphavssted var i USA. Etter hvert slo den også gjennom i Norge, og Jens Glad Balchen var helt sentral. Gjennom studier ved sentrale institusjoner i USA møtte han flere toneangivende forskere og ble eksponert for nye ideer. Disse ideene importerte han hjem til Norge.

– Det var Norbert Wiener som innførte begrepet kybernetikk på slutten av 40-tallet, og Balchen brukte begrepet i 1953 om sine egne ingeniørarbeider, bare 5 år etter at Wiener hadde definert det, forteller Gard Paulsen.

I 1956 deltok en rekke nordmenn på en stor internasjonal automatiseringskonferanse i Heidelberg. Der ble det besluttet å danne International Federation of Automatic Control (IFAC). Her møtte sivilingeniør Karl Holberg som representant for Norge, utsendt av Norske Ingeniørers Forening. Hans entusiasme for IFAC smittet snart over på andre i det norske fagmiljøet, og bidro to år senere til dannelsen av Norsk Forening for Automatisering (NFA) som den nasjonale gren av IFAC. I NFAs første styre finner vi Jens Glad Balchen. Jens Glad Balchen ble æresmedlem i NFA (nå NFEA) i 2009.

Balchens enorme betydning

Arbeidet hans som professor, lærer, idémaker, fagorganisator og entreprenør fremstår i ettertid som av enorm betydning for det industrielle Norge. – Jens Glad Balchen skapte ny teknologi, fikk industrien til å bruke den, og han utdannet dem som har fortsatt å bruke den og skape ny teknologi etter ham. Balchen var en person som tenkte stort, og hele tiden hadde han samme systematiske tilnærming: den kybernetiske tenkemåten, sier Gard Paulsen.

– Der Balchen lyktes ekstra godt, var i utviklingen av ny teknikk som gjorde det mulig for skip å ligge stille i opprørt hav, såkalt dynamisk posisjonering. Dette gav Balchen mye heder og ære og var i ettertid noe han var spesielt stolt over. Denne teknologien har vært helt avgjørende for oljevirksomheten i Nordsjøen, forklarer Paulsen.

Dynamisk posisjonering var imidlertid bare en liten del av Balchens omfattende arbeid. Prosjektene var mange, og forløp ofte parallelt. Han jobbet med mange ideer samtidig, og involverte seg i alt fra datamaskiner, roboter og skip til fiskestimer, hummeroppdrett og norsk politikk. – «Jeg har alltid vært rabiat», sa Balchen en gang da han ble bedt om å karakterisere seg selv, sier Gard Paulsen.

– Sett med våre briller, fremstår noen av prosjektene som helt ville, og det var både blindspor og omveier i stien fra den automatiserte industrien til håpet om å kunne fjernstyre fiskestimer. Summen av dette, var det Balchen selv karakteriserte som «rabiat».

Boklanseringen ble rundet av med en paneldebatt om boken og Jens Glad Balchens virke
Boklanseringen ble rundet av med en paneldebatt om boken og Jens Glad Balchens virke

Arven lever videre

Miljøet i Trondheim har vokst tiår for tiår, også etter at Balchen gikk bort i 2009. De ansatte ved Institutt for teknisk kybernetikk, så vel som nåværende og tidligere studenter, identifiserer seg som kybernetikere.

Fra Balchen begynte å undervise i faget og frem til 2019, er det omtrent 3.400 studenter som har spesialisert seg innenfor kybernetikk ved NTH og ved dagens NTNU. De har alle blitt «kybere» og er alle formet av den kybernetiske tenkemåten.

– Vi regner Balchen som kybernetikkens far i Norge. Hvis hans svennestykke var datamaskinen DIANA, var instituttet hans mesterstykke. Vi er svært glade for at historien om Balchen og den kybernetiske tenkemåten nå endelig blir fortalt i Alltid rabiat, sier Morten Breivik, instituttleder ved Institutt for teknisk kybernetikk.

– Et synlig bevis på hva Jens Glad Balchen har betydd for Norge, er at han i 2012 ble stemt frem til å bli en av flyselskapet Norwegians halehelter. I dag pryder portrettet hans halen på et av deres fly – en passende attest for en teknologisk helt, avslutter Morten Breivik.

Om boken

Alltid rabiat vever sammen Balchens liv med utviklingen av den kybernetiske tenkemåten, norsk industrihistorie og internasjonal vitenskapshistorie. Den viser hvorfor kybernetikkens historie er en nøkkel til å forstå både vår egen samtid og fremtidens Norge, i en tid der begreper som digitalisering, automatisering og robotisering er mer aktuelle enn noen gang. Utgiver: Fagbokforlaget

Alltid Rabiat – Jens Glad Balchen og den kybernetiske tenkemåten

Kilder: Fagbokforlaget og NFAs 50 års jubileumsbok «Automatisering for å bygge Norge»

Nyheter

Finn Aakre Haugen nytt æresmedlem

20.02.20

Finn Aakre Haugen er utnevnt til æresmedlem i NFEA for sin betydningsfulle innsats for fremme av kunnskap om fagområdene automatisering og elektroteknikk i norsk industri.

Les mer

Reodorklubben fikk NFEA Prisen

NFEA Prisen for 2019 tildeles Reodorklubben. Klubben får prisen for sitt arbeid med å fremme interessen for teknologi og praktiske fag blant barn og unge.

Les mer

Rapport fra årsmøtet

13.02.20

NFEAs årsmøte for 2019 ble holdt på Aker Brygge i Oslo 13. februar. NFEA fikk et nytt æresmedlem, en rekke priser ble delt ut og det var valg av nytt styre.

Les mer

Hold innlegg på våre konferanser

03.10.19

Kunne din bedrift tenke seg å holde innlegg på et NFEA-arrangement? Vi har gjort våre invitasjoner til å holde innlegg tilgjengelig for alle på ett sted.

Les mer