Norge trenger økt kompetanse innen robot- og maskinsikkerhet

– Når robotene inntar nye områder i samfunnet er det avgjørende at vi har en formening om hva som er farlig og hva som er trygt. Det mener James Fox, applikasjonsingeniør hos Beckhoff Automation AS og tidligere lærer i automatisering og robotikk ved Kuben videregående skole.

Tekst: James Fox, bearbeidet av NFEA

Fox er oppriktig bekymret over tilnærmingen fra norske myndigheters side når det gjelder å ivareta personsikkerhet i møte med dagens roboter i industrien.

– Vi står sannsynligvis ovenfor et inntog av fysiske roboter som i relativ nær fremtid vil bli en stor del av samfunnet vårt. Du har allerede kanskje erfaring med en av de mange robotiserte støvsugerne eller gressklipperne som surrer i og rundt mange norske hjem. Majoriteten av neste generasjon roboter vil sannsynligvis bli større, bestå av en eller flere armer og være mobile. De vil kunne utføre flere og mer komplekse oppgaver, sier Fox.

Robotsikkerhet

I løpet av de siste ti årene har det skjedd en revolusjon innen sikkerhet med mindre robotarmer som kan jobbe i nærheten av mennesker. Disse relativt små armene kan typisk løfte objekter på mellom én til 15 kilo avhengig av modell, og er på størrelse med en menneskearm.

Når en robotarm er i bruk, kan det oppstå farlige situasjoner. For eksempel klemskader eller andre mekaniske skader. I tillegg kan det oppstå støtfare i forbindelse med robotens energiforsyning. Et tredje moment er personvernutfordringer rundt bruk av sensorer og kamera som lagrer informasjon.

Bred erfaring

I Norge har vi lang erfaring med industrielle robotarmer. De færreste av oss har opplevd en typisk industrirobot i virkeligheten og kjent gulvet vibrere når de flytter på mange hundre kilo i høy hastighet.

Industrirobotene har gjennom årene utviklet seg til å kunne jobbe tettere mot fabrikkarbeideren i utviklingen av mer sofistikerte sikkerhetsløsninger og mer effektiv produksjon. Etterslep i lovgivningen og generell mangel på robotkompetanse hos offentlige styresmakter over lang tid har ført til negative ringvirkninger.

Kombinasjonen av et uoversiktlig lovverk (eksempelvis maskindirektivet) som henviser til en liten jungel av standarder som er relativt kostbart å kjøpe, har gitt konkurransevridende fordeler til de mer useriøse (eller uvitende) robotleverandørene som nedprioriterer sikkerhet.

– Når robotene kommer inn i nye områder, mener jeg at det vil være fundamentalt viktig at vi har en intuitiv formening om hva som er mekanisk farlig eller trygt, sett fra et praktisk «håndverktøyperspektiv», avslutter James Fox.